Hvordan overkomme frykten for å falle under klatring

Publisert av Northsport.no den

Å være redd for høyder er naturlig, faktisk er min egen høydeskrekk grunnen til at jeg selv begynte å klatre. Men, under klatring er høydeskrekken viktig å overkomme. Selv var jeg ikke hardere rammet enn at hjertet pumper litt ekstra, jeg kan bli ustø i beina og svett i hendene.

Å bli svett i hendene er jo ikke akkurat en fordel mens man prøver å holde seg fast i en vegg, men de som er hardere rammet av høydeskrekk kan stivne, få tunnel-syn, eller slite med å fortsette.

Å være «ren» i hodet, stole på tauet, stole på sikringen er viktig for at klatring skal være gøy, passe spennende og for at du skal kunne utnytte potensialet som bor i deg.



Hva skjer når du blir redd?

Når du blir grepet av frykt, er det en del av hjernen din (amygdala), som skriker til deg, stopp! Amygdala er en del av primær-hjernen som har holdt oss som art i live igjennom tusenvis av år, lenge før man hadde sikre nylon-tau å henge seg etter.

Når frykten kommer øker blodtrykket, hjerterytmen og pusten. Blodet flommer til dine hender og armer, og kroppen gjør seg klar for «kjemp eller flykt».

Men, en tredje ting kan også forekomme – at man simpelthen fryser til. Dette skjer når man ikke har styrken til å kjempe, eller muligheten til å flykte. Dette kan ofte skje under klatring. Du er sliten, griper tak i noe for harde livet, har vanskeligheter for å tenke på ditt neste trekk. Du er også livredd for å slippe taket, så, du bare fryser til.

Ofte kan man begynne å riste, dette skjer fordi kroppen er så full av energi, uten måter å bruke den på. Dette hindrer deg i å tenke klart, se deg rundt og utnytte mulighetene man har.

Før du klatrer

Les deg opp.

Det finnes et hav av bøker og ressurser om teknikker og råd innen sport psykologi sjangeren, dette kan være en god ressurs å ta i bruk om du sliter med å tenke klart.

Skill mellom frykt og risiko

Noe jeg alltid gjør, jeg studerer ruten/veggen og tenker med meg selv hvor risikabel den er. Er det noen hakk i veggen som kan være vonde å treffe om man faller? er det noen steder man han havne i en pendel-sving hvis man faller? Og har andre klatret før meg?



Tenk litt over risikoen og vanskelige partier, så er du bedre forberedt mentalt på prøvelser underveis. Diskuter gjerne med personen som sikrer, han/hun kan være god støtte og motivasjon underveis.

Kjenner du at frykten kommer underveis kan du rasjonalisere den. Du vet at dette er en naturlig respons, du kan ikke kontrollere at det skjer, men du kan dempe effekten den har på deg. Om du vet at frykten kan komme, og er forberedt på den, kan du også takle den mye bedre.

Øv på å falle

Klatre litt opp på veggen og fall fra den, kjenn at tau, knute og sikrer passer på deg. Det er ingenting flaut med å prøve ett fall før man begynner å klatre høyere.

Erfaring, erfaring, erfaring.

Jo mer du klatrer, jo mindre blir frykten. Men, den forsvinner aldri helt. Dette merket jeg etter ett år, eller to pause fra klatringen. Når jeg skulle prøve for første gang på et par år, kom denne frykten snikende igjen og jeg slet med å slippe taket fra veggen når jeg skulle ned igjen.

Se for deg ruten i hodet ditt

En velkjent teknikk som går igjen i alle idretter, fra alpin til løping. Visualiser ruten, se for deg hva du skal gjøre. Tenk på avgjørelser du kan måtte ta underveis og andre detaljer med veggen. Tenk hvordan veggen føles mot hendene dine, og til hvordan sollyset kan blende deg.

Jo bedre forberedt du er, jo færre avgjørelser vil du måtte tenke på.

Hva skal du gjøre om du faller

Pust

Rolig, jevn pusting roer faktisk ned kroppen og hjerterytmen. Tenk meditasjon. Det gir deg også noe å fokusere på mens du venter på at tauet og deg selv henger rolig etter ett fall.

Snakk til deg selv

Du kan snakke høyt – eller inne i hodet ditt. Fortell deg selv at frykt er naturlig, men tauet er trygt. Eller noe lignende.

Du kan også erstatte negative tanker underveis som «du kommer til å falle», med «bare prøv», «jeg er sterk», «jeg klarer dette».